Alf Magne Sæle's KREFTKAMP: Hjelp Sam (7 år) å beholde pappa

For: Alf Magne Sæle
Organizer: Lene Jensen
Alf Magne Sæle's KREFTKAMP: Hjelp Sam (7 år) å beholde pappa (Alf Magne Sæle)
$8,870
of $13,800 goal.
Raised by 71 donors
64% Complete
This fundraiser is closed. Thank you for your support!

The Story

Innledning:
Min kjære samboer gjennom 20 år, og far til vår sønn Samuel 7 år, er blitt diagnostisert med ondartet kreft med spredning. Legene i Norge kan bare tilby såkalt palliativ behandling, ikke beregnet til å få ham frisk men leve noen måneder lenger. Vi vil ikke gi opp livet! Sam skal få beholde pappaen sin en god stund ennå. 

Norsk kontonr: 9722.22.84116

***************************************************************
English summary:
My dear husband through 20 years, and father to our son Samuel 7 years old, has been diagnosed malignant cancer that has spread. Doctors in Norway can only offer palliative treatment. We won't give up life!. Sam is going to keep his fantastic daddy a good while still.

Alf has been admitted to the Hospital Dr Herzog (see more at the www.fachklinikdrherzog.de) in Germany who offers many good treatments for cancer. Today, 6. august is our first day at the hospital in Germany and Alf is already under treatment. The hospital in Norway has had him since 10th of July and not yet started treatment! We travelled 19 hours with Alf to get to Germany, by ferry and car. He could not fly because of his health condition. The Hospital Dr Herzog is just fantastic, the surroundings and everything is wonderful. But it costs a lot of money we have to pay ourselves. 

I have put up all my Curly Horses, 11 horses, for sale, but it will take time. The cancer clinic needs payment. We need 150000 kroner for the first stay (EUR 18000 or USD 24000). I am hoping that everyone that is touched by this story and who wants to help, can share a little bit towards Alf's cancer treatment.
**********************************************************

Norsk sammendrag:

Vi fikk plass på et spesialist kreftsykehus i Tyskland hvor de bruker mange flere behandlingsmetoder enn i Norge. Det norske helsevesenet dekker ikke denne behandlingen, vi må betale selv. I første omgang trengs det 150000 kroner, penger vi ikke eier. 

Vi har ingen tid å miste da Alf bare ble dårligere og dårligere på sykehuset i Norge. I skrivende stund (6. august) har vi vært gjennom første dag på klinikken og Alf er allerede under behandling, dette etter å ha vært innlagt på sykehus i Norge siden 10. juli og ikke fått noe behandling.

Håper at venner og kjente har mulighet til å bidra med en slant.

Rett inn på separat kontonr 9722.22.84116 eller via Doner-knappen.

*********************************************************

Den lange historien, eller: Hvordan kunne det gå så langt?

Ja, det spør vi oss om også. Alf har følt seg dårlig lenge. Etter nyttår begynte han å bli nummen i høyre ansiktshalvdel, først bare litt men det spredte seg sakte utover. Han var hos fastlegen flere ganger uten å bli hørt og legen er mere opptatt av å skravle om helt andre ting. Alf var hos tannlegen som var overbevist om at en tann presset på en nerve og trakk en tann, det hjalp ikke. Vi greide å få legen til å ta blodprøver for å sjekke for mangler, borreliose etc men inget nevneverdig ble funnet. Til slutt måtte jeg ringe til legen og si at han måtte ta dette alvorlig men allikevel skjedde det ikke stort. I midten av juni begynte den grusomme hodepinen. Hver dag kom den. Igjen tilbake til legen. Hva om det er kreft, hvordan kan vi finne det ut? Kan han ikke legges inn? spurte vi. Siden jeg maste sånn gikk han med på å henvise til MR av hodet. Fikk time langt uti august! Til slutt fikk vi vite at vi kan få time tidligere hvis vi betalte for det selv. Jeg hev meg på telefonen, fikk time noen dager etterpå. OK, da måtte vi vel få vite noe. Neida, det var ikke noe å finne på MR. Tilbake til legen. Kunne han ikke legge Alf inn på sykehus? Neida, men han kunne henvise til neurolog. Vi fant en neurolog på Gule sider og bestiller time selv, dette kan ikke vente. Neurologen fant ikke årsaken til plagene men satt Alf på epilepsimedisin (han har ikke epileptiske anfall) for å se om det hjalp. Det hjalp ikke. Til slutt gikk Alf oppe hele natten for å lindre hodepinen til han segnet om av utmattelse. Neste dag dro jeg ham til legen og forlangte innleggelse NÅ I DAG, VI KAN IKKE VENTE LENGER. Nå hadde nummenheten i ansiktet gått ned i halsen så Alf kunne ikke tygge og svelge mat annet enn flytende, han hadde problemer med å skylle ned tabletter og talen var begynt å bli utydelig og det verket i høyre øye.

zzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz

Nå kommer Alf til slutt på sykehuset. Datoen er 10. juli. Der blir han tatt på alvor og undersøkt nøye. De finner kuler. Tar prøver. Vente vente, til slutt kommer dommen. Alf har slimhinnekreft i tungeroten som har spredd seg til halsen på begge sider, til begge lunger og til huden enkelte steder. Den tredje MR skannen viser også forandringer i hjernen. Alf får beskjed om at han skal dø. 


I ettertid får vi vite av venner at det finnes mange slike historier med samme lege og han har mange klager på seg. Hvordan kan han få fortsette som lege? 

Dagene går med Alf på sykehuset uten at noen behandling blir gitt. Legene vil stråle for å minske størrelsen på svulsten i halsen slik at den ikke skal kvele ham men kan ikke tilby noen helbredende behandling, og det er ventetid på stråling ved Radiumhospitalet.


Jeg leser og leser på internett. Kjøper en bok som heter German Cancer Breakthrough, og finner ut at i Tyskland har de kommet mye lenger. Kreftceller tåler ikke varme og det finnes mange tilfeller hvor kreft har forsvunnet spontant etter at pasienten har hatt en kraftig feberinfeksjon. I Tyskland har de avanserte apparater som varmer opp deler eller hele kroppen under overvåkning til en temperatur som kreftcellene ikke tåler og så gir de gjerne lav dose cellegift samtidig. Alt uten bivirkninger. Samt mye annen støttende behandling for å styrke immunforsvar og sirkulasjon og drepe kreftcellene. I Norge gis ikke sånt. Ikke engang C-vitamin intravenøst kunne han få på sykehuset i Norge enda jeg ba om det. 

Jeg mailer en rekke av klinikkene i Tyskland. Får plass på www.fachklinikdrherzog.de som drives av professor Herzog som er en av verdens ledende på termoterapi av kreft. Jeg kjøper flybilletter for Alf, Sam og meg til Frankfurt men får beskjed samme dag om at Alf sine blodgassnivåer er svake og han ikke kan fly pga høyden og at det er mindre oksygen der oppe. Uansett er han så dårlig i helgen at vi ikke kan dra. 

Mandag 4. august er Alf mye bedre, er oppe og går i korridoren. Vi holder familieråd. Broren Ove har avbrutt englandsferien og kommet hjem. Broren Jarle er også på sykehuset. Det er nå eller aldri. Det er lenge til han kan få strålebehandling på Radiumhospitalet, og Alf vil ikke trekke tennene nå (forberedelse til stråling). Vi tar avgjørelsen. Vi kjører ham til Tyskland hvis han kommer greit gjennom natten.

zzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz

Vi startet kl 6 om morgenen fra sykehuset i Tønsberg, SuperSpeed til Danmark, og kjørte så gjennom Danmark og Tyskland nesten til Frankfurt. Hadde med morfintabletter og forskjellige typer smertestillende, kvalmestillende, mot halsbrann, mot forstoppelse, det er næringsdrikker og jeg vet ikke hva. Dette er en bratt læringskurve. 19 timer tok turen, vi ankommer klinikken kl 1 om natten.

Norsk helsevesen dekker ikke noe av dette. Første opphold på klinikken samt reise koster kr 150000. Penger vi ikke eier. Banken var ikke særlig villig men kunne vurdere å øke lånet på gården hvis de fikk inn ny takst og alt mulig av dokumentasjon. Har ikke tid til å ordne med sånt nå, det får komme i etterhånd. Vi er ganske gjeldstynget på forhånd og med bortfall av Alf sin inntekt ser det ikke lyst ut.

Jeg har annonsert alle Curlyhestene 11 stk tilsalgs. Mitt livsverk og mine stamhopper som er importert fra USA og som skulle få bli pensjonister på gården. Vi må få inn penger men det tar også lang tid med slike salg. Alf trenger meg på klinikken og derfor blir hestene solgt først når vi kommer hjem igjen.

Vi må skaffe mest mulig penger før klinikken skal ha betaling den 27. august.

Alf er en fantastisk pappa for Sam. Han ordner alt med skole, bringer og henter, fotballtrening, friidrett, stevner og kamper, tar ham med seg på museumer og turer, ser på naturprogrammer med ham, i tillegg til å ordne alt med lekser, klær, treningstøy, middager, han gjør alt for Sam og Sam er fryktelig glad i pappaen sin. Jeg skulle nok klart meg, men det er uutholdelig å forestille seg at den elskede gutten vår skal bli farløs i en alder av 7 år. Samt å miste gården som Sam er født på og odelsgutt og arving til ville være veldig tungt.

Men vi kjemper på og håper at DU vil kjempe med oss!

Fundraiser Updates

Posted on September 29, 2014

Posted on September 29, 2014

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om tiden etter det første oppholdet på sykehuset i Tyskland.

Alf var veldig trøtt i noen dager. I Tyskland vurderte de å gi ham blod men nivåene hans var akkurat over. Da han etter hjemkomst og over helgen gikk til legen i Norge og fikk sjekket blodprosenten, sendte legen ham ut til sykehuset for å få blod. Der fikk vi stifte bekjentskap med MRSA-testing. De må teste for dette når man har vært på sykehus i utlandet. Test ble tatt og vi skulle komme tilbake dagen etter for blodoverføringen. Men da hadde ikke resultatet kommet ennå, så vi ble plassert i isolat. Hver gang det kom en sykepleier inn i rommet hadde de på seg fullt beskyttelsesutstyr, drakt, hansker og munnbind. Det var nesten litt komisk. Jeg ble sulten etterhvert og spurte om jeg kunne gå og kjøpe meg litt mat, hvilket jeg fikk lov til allernådigst. 

Fra Tyskland hadde vi kjøpt med C-vitamin, D-vitamin og karnitin som han skulle få intravenøst annen hver dag. Når de endelig hadde klart å sette en veneflon på Alf tenkte jeg i min enfoldighet at de kunne gi dette også etter blodoverføringen. Men neida, det var helt umulig. Dette var første hindring. Hindringene ble så mange at jeg husker ikke alt men det tok tre uker med kjemping og telefoner hver eneste dag, før hjemmesykepleien kunne la Alf få vitaminene sine. Vi hadde også kjøpt med oss mistelteinekstrakt og det skulle bare settes med en liten sprøyte under huden så det var mye lettere å få til. Hvor mange timer jeg også har sittet i telefonen for å prøve å få en time til å sette inn en VAP (port i brystet som man kan få intravenøst, cellegift etc gjennom), nei det har jeg ikke tall på. Legen har henvist men det var ventetid både i Tønsberg, Drammen og Skien. Det siste vi fikk vite da vi ringte igjen til Tønsberg var at, nei han sto ikke på noen liste der, for han hadde jo vært på Radiumhospitalet og da hadde ikke Tønsberg noe å gjøre med ham lenger. Heldigvis fikk han et sentralt venekateter i hvertfall på Radiumen og det gjorde ting litt lettere en stund. Håper det kan blir gjort når vi kommer hjem så vi slipper å betale 9000 kr for å få gjort det her i Tyskland.

På planen vår sto det at Alf skulle få neste cellegiftkur 9. september. Seks dager i forveien leverte vi journalen fra sykehuset i Tyskland til Sykehuset i Vestfold. Samme dag som han skulle få cellegiften fikk vi negativt svar. Eller svaret var; Vi kan godt gi deg cellegift men vil da ta fullt ansvar for hele behandlingen og ikke ha noe samarbeid med sykehus i Tyskland. Vi fikk formidlet at det ikke var aktuelt men vi var veldig skuffet over dette. Da fikk vi en time til en samtale, seks dager fram i tid. Tiden går.... I frustrasjon ringer jeg direkte til Radiumhospitalet og der får jeg positivt svar! De sier også at det er sjelden det blir gitt cellegift ved lokalsykehusene. Jaha, hvorfor sa de ikke det med en gang i Tønsberg at det var bedre Radiumhospitalet tok seg av dette?

Jaja, en uke på overtid så er Alf på plass på Radiumen. Endelig skal han få cellegift. Blodprøver først. Lavt nivå av hvite blodlegemer, reis hjem, kom tilbake neste uke. Som sagt så gjort. Jeg kontakter også Dr Herzog og sender prøvesvarene til ham. Han svarer at Alf hadde enda lavere nivå av hvite blodlegemer da han kom til Tyskland og at det er ikke noe problem, de bare tilpasser dosen til blodnivåene hans. Vi prøver å få legene på Radiumhospitalet til å gjøre dette men til ingen nytte. Vi får sprikende svar av de forskjellige legene men ingen vil gi ham cellegift. Neste uke reiser Alf igjen inn til Radiumhospitalet. Fremdeles vil de ikke gi ham cellegift. De tar en benmargsprøve og finner ut at kreften også sitter i benmargen. Det eneste de vil gjøre er å stråle svulsten i halsen, men det vil ikke bedre kreften noe annet sted i kroppen. Alle er også ivrige til å fortelle Alf at de ikke kan helbrede ham, og at han ikke kommer til å bli frisk. Skikkelig oppmuntrende! Nei!

Når Alf ikke kan få cellegift i Norge, så kan vi ikke vente lenger og sulle hjemme uten noen behandling. Det er langt forbi 9. september hvor han skulle hatt neste kur. Vi bestemmer oss for å reise til Tyskland igjen snarest mulig. Jeg stresser meg nesten ihjel med forberedelsene men avgårde kommer vi etter planen, kl 6 lørdag morgen. Vi har med Sam og vennen Gabriel. Tar superspeed, kjører gjennom Danmark, og vi går i Legoland (tusen takk til alle bursdagsgavene til Sam, pengene ble brukt til sesongpass til Legoland, som gjelder resten av 2014 og hele 2015). Overnatter hos gode venner i Danmark og kjører gjennom Tyskland på søndagen, og kom fram kl 22 om kvelden (i går).

Vi blir tatt i mot av sykepleier som også sjekker blodtrykk. Snart kommer legen og lytter og sjekker og spør hva Alf tar av medisiner nå. Deilig å svare at han tar ingenting :-) Allikevel kommer de med et brett piller for neste dag. Alf lurer på hva det er. Det er bare vitaminer :-)

Dagen etter er det full fart med blodprøver, EKG, lungefunksjonstest, ultralyd, infusjoner, magnetterapi, hypertermibehandling, samtale med Dr Herzog osv. Alf fikser alt selv mens jeg hygger meg med gamle kjente fra forrige opphold, og får endelig truffet de to norske parene som vi har fått kontakt med i Norge og som har hjulpet oss med gode råd og støtte :-) Alle, både leger, sykepleiere, andre pasienter kommenterer hvor mye bedre Alf ser ut nå. Og den største overraskelsen kommer når Dr Scheer undersøker Alf med ultralyd. Svulsten på høyre side av halsen, som var 2-3 cm, er borte! Svulsten på venstre side av halsen, som var 7 cm lang, er kraftig redusert! Leveren er helt fin, ikke noe tegn til svulsten eller cysten som tydelig kunne sees på forrige ultralyd. Og det er ingen væske å spore i lungene. Fantastiske nyheter! Ikke rart at Alf har følt seg så mye bedre og vært smertefri!

Dr Herzog sier at Alf har respondert meget bra på cellegiften. Han syntes det var trist at Alf kom så sent for ellers skulle han kunne gjort noe med lammelsen i ansiktet også. Nå må vi bare håpe at det bedrer seg av seg selv etter som svulstene minsker. I morgen skal Alf få en blodoverføring og så skal han få cellegift! Og neste uke skal ha ta en Full Body Hyperthermia! Veldig interessant er det også pasienter med borreliose her på sykehuset som tar Full Body Hyperthermia, varmen tar kverken ikke bare på kreftceller men på borreliabakterien også. Vi er veldig spent på dette. Vi har satt av to uker til denne turen. Så er det hjem en uke, da skal vi prøve å få til så Alf får tatt en ny total skanning av kroppen, så vi kan få vite hvordan det har gått med svulstene i lungene, hodeskallen, tungen, under hjernen etc.

Så uken deretter blir det tur til London til behandler Kurt Peterson som bare tar kreftpasienter i stage 4 (som betyr at kreften har spredt seg til organer som ligger fjernt fra modersvulsten). Han jobber med hver pasient en hel dag (opptil 16 timer). To tredjedeler av pasientene hans går inn i fullstendig remisjon (hvilket betyr at det alle tegn og symtomer på kreft blir borte). Av den siste tredjedelen så blir halvparten mye bedre og den siste halvparten virker det ikke på. Dette er jeg nesten mest spent på! Alf og en annen pasient her, Julia fra Australia, fikk de to siste plassene i London.

Etter dette har vi ingen konkrete planer bortsett fra at det garantert blir flere Tysklandsturer, ca annenhver måned vil jeg anta.


Posted on September 19, 2014

Posted on September 19, 2014

Scroll down for English!

Mange spør om hvordan det går med Alf, det er veldig hyggelig. På facebook, på telefon, på SMS, butikkekspeditøren, hundematmannen osv. Derfor tenkte jeg at jeg skulle skrive litt utførlig her.

Alf har vært tre uker til behandling i Tyskland for sin kreftsykdom, en aggressiv kreft med spredning. Nå har vi vært hjemme tre uker.

Da vi dro fra sykehuset i Norge og nedover til Tyskland var Alf veldig dårlig. En dag da Sam og jeg var på vei ut for å besøke ham fikk vi en telefon fra sykehuset om at vi måtte komme med en gang da det så ut som det gikk mot slutten (pustestopp etc). En av legene der ba oss ta stilling til om Alf skulle få gjenopplivning om hjertet stoppet. Det virket som om de mente det var best å få det overstått raskest mulig... Vi hadde et par grusomme netter på sykehuset med massiv neseblødning, pustevanskeligheter, angstanfall, brystsmerter så han ikke kunne legge seg ned men måtte gå med rullator i korridoren hele natten til han var så utmattet at han sjanglet.

Jeg vil gå gjennom noen punkter sånn at man kan se bedringen.

Smertestillende medisiner

Alf hadde grusom hodepine og fikk per døgn 20 morfintabletter, 4 paracet dobbel styrke pluss andre veldig sterke smertestillende når smertene kom innimellom. Han hadde også vondt i hele kroppen og visste ikke hvordan han skulle kunne ligge komfortabelt.

Nå bruker han ikke smertestillende i det hele tatt. På slutten av oppholdet i Tyskland trappet de nedover på dosene og vi fortsatte hjemme, til NULL piller for smerter!

Andre medikamenter

Alf fikk medisin mot høyt blodtrykk, kvalme, forstoppelse, kløe, halsbrann, sopp i munnhulen, samt blodfortynnende.

Nå tar han ingenting av dette!

Oksygen

Oksygenmetningen til Alf hoppet opp og ned på 70-tallet og han var helt avhengig av oksygentilførsel. Selv med oksygentilførsel kom han bare opp i rundt 85%.

Nå bruker han ikke oksygenmaskinen i det hele tatt og har oksygenmetning på 98-99% (det er bedre enn meg!)

Sår

Alf hadde i lang tid hatt sår på hendene og rundt omkring på kroppen som ikke ville gro. Legene i Norge mente det kunne være hudmetastaser av kreften. 

Nå har alle sårene grodd!

Væske i lungene

På sykehuset i Tønsberg tappet de først ut ca 1 liter væske av høyre lungen og ca en uke senere var det kommet tilbake så de måtte tappe ut ca 2 liter væske av samme lungen. 

Ved kontroll på sykehuset i Tyskland fant de ca 3 dl i venstre lungen som ikke behøvde å tappes ut. Det har ikke kommet noe mere væske i lungene.

Apetitt

Alf hadde så dårlig apetitt at han ikke var sulten i det hele tatt og måtte tvinge seg til å spise litegrann. Vekta raste ned 13 kg.

Nå er apetitten kjempegod, han føler seg sulten og maten smaker og han har lagt på seg noen kg.

Ork

Alf var så svak og slapp at han stort sett måtte trilles i rullestol når han skulle fra A til B.

Nå går han turer, er med Sam på fotball, steller i huset og fikser litt rundt på gården. 

Ansiktslammelsen, tygging/svelging

Et av de tidlige symptomene til Alf var nummenhet i høyre ansiktshalvdel som spredte seg mer og mer. Følelsen har vært som om noen har hatt tak i kinnet hans med neven, eller som en tannlegebedøvelse. Han hadde til slutt lite smak, liten førlighet over tungen så han klarte ikke å føre maten bakover i munnen og talen var utydelig, samt at han kun klarte å få i seg suppe og mos som han måtte skylle ned med vann. 

Nå klarer han å spise vanlig mat, selv om det er strevsomt, talen er nesten helt tilbake til normal, han smaker maten godt. Han har såvidt hatt følelse i tennene igjen (ising) og vi synes at skjevheten i ansiktet og munnen har blitt noe mindre. Det er mye mulig at det er permanent nerveskade så vi kan ikke håpe på for mye her. Det høyre øyet plager ham endel.

Det er ingen tvil om at behandlingen i Tyskland har hjulpet enormt, men det er bare et lite steg på veien. Vi har fått kontakt med flere andre norske pasienter av Dr Herzog, og hun ene har vært der 17 ganger på 3,5 år men lever et godt liv i dag takket være behandlingen i Tyskland. 

Jeg skriver mere om behandlingen i Norge og planene framover i neste oppdatering.

******************************************************************************

Many people ask how things are going with Alf, that is very nice. On facebook, by phone, by SMS, the store clerk, the dog feed man etc. Hence I thought I'd write a little more detailed story here.

Alf had three weeks of treatment in Germany for his cancer, an aggressive cancer that has spread to many organs in his body. Now we have at been home for three weeks.

At the hospital in Norway before we left for Germany, Alf condition was very poor. One day when Sam and I were heading out to visit him, we got a call from the hospital that we had come at once because they thought he was close to the end (apnea etc). One of the doctors there asked us to decide whether Alf would get CPR if his heart stopped. It seemed as if they thought it was best to get it over with as quickly as possible ... We had a couple of horrible nights in the hospital with massive nose bleeding, breathing difficulties, anxiety attacks, chest pains so he could not lie down but had to walk hanging over a walker in the corridor all night until he was so exhausted that he staggered.

I will go through some points so that you can see the improvement.

Pain medications

Alf had a terrible headache and got per day 20 morphine tablets, 4 double strength aspirin plus other very strong painkillers when the pain came in between the other pain killers. He also had pain in his whole body and did not know how he could lie comfortably in his bed.

Now he does not use painkillers at all. At the end of the stay in Germany they reduced his doseage and we went down to NULL pills for pain!


Other drugs

Alf got medicine for high blood pressure, nausea, constipation, itching, heartburn, oral fungus, and blood thinners.

Now he takes none of this! Nothing at all!

Oxygen

Alf's oxygen saturation levels fluctated in the 70's and he was totally dependent on oxygen. Even with the oxygen supply on he only got up to about 85%.

Now he does not use the oxygen machine at all and has oxygen saturation level of 98-99% (it's better than me!)

Sores

Alf had for a long time skin sores on his hands and his body that would not heal. Doctors in Norway thought it could be skin metastases of the cancer.

Now all wounds have healed!

Fluid in the lungs

At the hospital in Tønsberg they drained about 1 liter of liquid from his right lung and about a week later the liquid had returned so they had to drain about 2 lites of liquid of the same lung.

When checking in hospital in Germany they found about 3 dl in the left lung that did not need to be drained. There has not been any more fluid returning in his lungs.

Appetite

Alf had a poor appetite, he was not hungry at all and had to force himself to eat a little bit. He lost 13 kg.

Now, appetite is good, he feels hungry and the food tastes and he has put on a few kgs again

Fatigue

Alf was so faint and weak that he had to be pushed in a wheelchair most of the time when he was going from A to B.

Now he walks around, even a small hike in the forest picking mushrooms, brings Sam to his football plays, does household chores and fix things around the farm.

Facial paralysis, chewing / swallowing

One of the early symptoms of Alf was numbness of the right face half that spread more and more. The feeling was as if someone had hold of his cheek with his fist, or as a dental anesthetic. In the end he felt little taste and poor mobility of the tongue as he was unable to bring the food back in his mouth and his speech was slurred. He only managed eat soup and mashed food that he had to wash down with water.

Now he is able to eat regular food, even if it is arduous, speech is almost back to normal, he tastes the food well. He barely had some feeling in his teeth again (icing) and we find that the assymmetry in his face and mouth are somewhat less. It is quite possible that there is permanent nerve damage so we can not hope for too much here. The right eye is bothering him some.

There is no doubt that the treatment in Germany has helped tremendously, but it is only a small step. We have made contact with several other Norwegian patients of Dr Herzog, and one lady has been there 17 times in 3.5 years but she lives a good life today thanks to treatment in Germany.

I'll write more about the treatment in Norway and plans to come in the next update.


Posted on September 15, 2014

Posted on September 15, 2014

Scroll down for English!
************************************************************

Vi kom hjem den 28. august fra det første oppholdet på Dr Herzogs klinikk. På tide med en oppsummering og oppdatering.

Først det finansielle.

Innsamlingen på denne nettsiden og penger satt inn på den norske bankkontoen ble totalt kr 130312.

Helt utrolig fantastisk og vi føler at dette virkelig er livreddende hjelp! Vårt syn på menneskeheten har endret seg. Det høres svulstig ut men det er sant. Hvem bryr seg om noen dør av kreft? Det skjer "hele tiden" rundt oss. Men faktisk så bryr veldig mange seg. Samfunnet i dag har blitt slik at det ikke alltid er så lett å rekke ut en hjelpende hånd. Først og fremst må man vite at vedkommende trenger hjelp og så må vite hva man skal gjøre for å hjelpe., og så må man faktisk gjøre det. Tusen millioner takk til alle dere som faktisk gjorde det, men også til alle dere som sendte hyggelige hilsener, spredde ordet, har spurt hvordan det går, eller bare sendte varme tanker

Hvor mye kostet det?

Målet for innsamlingen var kr 150000, og det anslaget viste seg å stemme ganske bra. Regningene til klinikken, medisiner som vi kjøpte med oss for å fortsette på hjemme, samt flybilletter, flytog, fergebilletter og en overnatting på veien gikk på ca 150000 til sammen. I tillegg kommer over 5000 kjørte kilometer, samt oppholdet for familiemedlemmer på klinikken og pensjonat i nærheten, samt alle små og store ting man kjøper og gjør, som litt klær, utstyr, turer i svømmehallen, og litt sightseeing.

Men det aller viktigste, de innsamlede pengene rakk nesten akkurat til oppholdet og behandlingen på klinikken.

Poster senere om hvordan det går med Alf nå og hva fremtidsplanene er.

***************************************************************************

We came home on August 28 from the first stay at Dr Herzog's clinic. Time for a recap and update.

First, the financial issues.

The fundraiser on this website and the money deposited into the Norwegian bank account, totalled NOK 130,312 (USD 21,720)

Absolutely incredibly amazing and we feel that this really is life-saving help! Our view of humanity has changed. It sounds bombastic but it's true. Who cares if someone dies of cancer? It happens "all the time" around us. But actually, very many do care. In todays society it is not always easy to reach out a helping hand. First and foremost, one must know that someone needs help and you must know what to do to help. And then you have to actually do it. A thousand million thanks to all of you who actually did it, but also to all of you who sent kind greetings, spread the word, asked us how it goes, or just sent warm thoughts

How much did it cost?

The goal of the fundraiser was NOK150,000, and the estimate turned out to be pretty accurate. Payment to the clinic, medication that we bought with us to continue at home, as well as airline tickets, airport train, ferry tickets and an overnight stay on the road was about NOK 150,000 in total.

In addition to this comes the cost of over 5,000 kilometers driven, as well as family members stay at the clinic and guest houses in the vicinity, as well as all small and big things to buy and do as little clothing, equipment, trips to the swimming pool, and a little sightseeing.

But most importantly, the raised money almost exactly covered the treatment and stay at the clinic!

I will write more later about how Alf is doing now, and the plans for the future.

About the Organizer

Report Fundraiser

Report Fundraiser

Please report potential fraud and Terms of Service violations only. Personal disputes will not be reviewed.

We require this in case we need to contact you for further details.*

* YouCaring will not distribute your phone number to any third parties or use it for marketing purposes.

Comments

Supporters

Add Our Donation Widget to Your Site
Grab Our Widget

Alf Magne Sæle's KREFTKAMP: Hjelp Sam (7 år) å beholde pappa

Grab Our Widget
Facebook Share Button